NIH-podden

Mange blir ikke med selv om de får trene i arbeidstiden, har tilgang til trimrom, blir invitert til sykle-til-jobb-konkurranser eller bedriftsidrettslag. Hvorfor?

Hvordan får man med flest mulig i en bedrift på å bli mer aktive? Det er ikke så opplagt. Ansatte vil ofte være på svært ulike nivå fysisk. Og hvordan motiverer man da folk slik at de kan få bedret helsa?

Dette var et av spørsmålene Cathrine Pedersen stilte i doktorgraden sin på Norges idrettshøgskole for par år siden. Posten og Bring ville øke den fysiske aktiviteten og kondisjon hos sine ansatte. For, selv om de beveget seg mye, gikk det aller meste rolig for seg, og svært mange hadde derfor lav kondisjon, for høyt blodtrykk og generelt en usunn livsstil. 

Pedersen ville finne ut hvordan ansatte kunne motiveres til et mer aktivt liv, og i så fall hvordan. Og hun fant ut mye om hvorfor så få ofte blir med, hvorfor mange føler at treninger og trimrom ikke er for dem.

Vi har invitert Cathrine til NIH-podden, for å snakke om hva hun fant ut og, ja, om hvordan man kan få med flest mulig – og få dem til å trives med en mer aktiv hverdag.

Produsenter av kompresjonsklær hevder du løper raskere og blir mer utholdende med deres tøy. Er det virkelig så enkelt – og stemmer det? 

«Kompresjon» betyr å presse eller klemme noe sammen. Kompresjonstøy brukes typisk til å klemme sammen venene like under huden, og for noen kan for eksempel komprimerende strømper brukes medisinsk for å behandle åreknuter. Kompresjonsklær har også lenge vært mote i treningsbransjen, både blant mosjonister og aktive idrettsutøvere. Produsentene hevder for eksempel at kompresjonstights øker blodsirkulasjon, og at næringsstoffer og oksygen fraktes lettere rundt i kroppen. Det hevdes også at avfallsstoffer fjernes mer effektivt, så du blir mindre støl.

 

Jonny Hisdal er fysiolog med doktorgrad fra Universitet i Oslo, og har i flere år jobbet med fagfeltet sirkulasjonsfysiologi. I tillegg har han gjennomført Norseman hele 12 ganger. Johnny Hisdal er dagens gjest i NIH-podden. Han har kommet for å fortelle om hvilken effekt kompresjonstøy faktisk har på kropp og trening – og ikke minst om egne erfaringer med bruk av slike klær til trening eller konkurranse.

Noen gang lurt på hvor mye fysisk aktivitet du eller barna dine bør drive med for at det skal være «godt nok» for å tilfredsstille ulike helsekrav? Da er du nok ikke alene. Nye, flotte planer for trening er kanskje det vanligste av alle gode nyttårsforsett. For noen handler planene om en større livsstilsendring, om å komme seg opp av sofaen og la fysisk aktivitet og bevegelse bli en større del av hverdagen. Men, hvor mye fysisk aktivitet skal egentlig til for å få en god helse? 

Helsedirektoratet og WHO anbefaler alle – både barn, unge, voksne og eldre – å være i fysisk aktivitet. For voksne og eldre er den ukentlige anbefalingen minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller minst 75 minutter med høy intensitet. Men, hva med dine ambisjoner? 

NIH-professorene Sigmund Alfred Anderssen og Ulf Ekelund har forsket på fysisk aktivitet, aktivitetsnivå i befolkningen og folkehelse. Sigmund har i tillegg vært en av hovedforfatterne for de norske og nordiske anbefalingene for fysisk aktivitet, og i en årrekke ledet han Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Ulf har bidratt i de nye anbefalingene fra WHO og er på listen over verdens mest siterte forskere I dagens episode gir de svar på mange av spørsmålene rundt trening, stillesitting og personlige treningsambisjoner – opp mot myndighetenes anbefalinger.

Okklusjonstrening er en omstridt treningsmetode. Dette til tross for at metoden gir økt muskelvekst og kan være fordelaktig ved opptrening etter idrettsskader eller ved kronisk sykdom.

Okklusjonstrening er en type styrketrening der man stenger av deler av blodtilførselen med et bånd, samtidig som man arbeider med lette vekter og mange repetisjoner. Tross positiv effekt på både muskelvekst og muskelstyrke, viser forskning at den samme metoden kan ha uheldige sider.

NIH-professor Truls Raastad leder Muskelgruppa ved NIH og forsker på muskulære tilpasninger til trening. I dagens episode forteller han hvem som bør drive okklusjonstrening, og hvorfor metoden er omdiskutert.

 

Et godt sexliv er viktig for den fysiske og psykiske helsen. Samtidig påvirker livsstil og generell helsetilstand lysten og evnen til sex. Seksuell dysfunksjon som smerter og følelsestap i underlivet etter fødsel, rammer opp mot 60% av kvinner etter fødsel. Hvordan kan bekkenbunnmuskulaturen påvirke seksuell dysfunksjon?
Merete Kolberg Tennfjord og Kari Bø har forsket på tematikken og er gjester i dagens NIH-pod. Merete jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen Kristiania og som spesialfysioterapeut ved Ahus. Hun har publisert flere artikler innen kvinnehelse og har bidratt som forfatter i en klinisk håndbok om bekkenbunnsdysfunksjoner. Kari er professor på NIH samtidig som hun er en internasjonal ekspert på kvinnehelse og bekkenbunnproblematikk.

Forstyrret spiseatferd utgjør alvorlige helseutfordringer i dagens samfunn, og det er dokumentert en overhyppighet av spiseforstyrrelser innen idretten.

Studier viser at kvinnelige og mannlige idrettsutøvere har høyere risiko for å utvikle spiseforstyrrelser enn mannen i gata. Dette gjelder særlig utøvere i idretter der lav kroppsvekt gir fordeler i konkurransesituasjonen. Som idrettsutøver bør du ha et bevisst forhold til både hva du spiser og til kroppen din, men hvor går grensen til at det blir sykelig? Professor Jorunn Sundgot-Borgen og doktorgradsstipendiat Kethe Engen Svantorp-Tveiten er dagens gjester. Sundgot-Borgen har jobbet med fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser i en årrekke, blant annet på Olympiatoppen. Hun er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Engen Svantorp-Tveiten spesialiserer seg innenfor kroppsbilde, forstyrret spiseatferd og bruk av sosiale medier hos ungdom.

Vi har vel alle hørt utsagnene: «Kom i form med intervalltrening!» eller «Intervalltrening gir best mulig utbytte på kortest mulig tid!» I dagens episode ser vi nærmere på temaene intervalltrening og treningsmyter. Studier viser at intervalltrening med høy intensitet både er tidseffektivt og har god effekt på hjertekapasiteten. Samtidig kan treningsformen være så krevende og ubehagelig at mange kvier seg for å ta fatt på hardøktene. Hvorfor blir intervalltrening sett på som den beste treningsmetoden når det gjelder utholdenhet? Og er det faktisk slik at man må trene intervaller dersom man ønsker å komme i bedre form? Professor i idrettsfysiologi ved NIH, Jostein Hallén er dagens gjest i NIH-podden.

Er unge i Oslo med på friluftslivsaktiviteter? 

Går de tur i Sofienbergparken eller overnatter de gjerne i telt i marka?

Oslo er en by der friluftsliv i stor grad henger sammen med sosiale og økonomiske forhold. Det viser en ny forskningsrapport som NIH og professor Kirsti Pedersen Gurholt har laget for Oslo kommune. Hvilke ungdommer som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller, familiebakgrunn, – og hvor i Oslo de unge bor. 

Hvordan skal Oslo kommune klare å jevne ut forskjellene både i friluftsliv og helse – som friluftsliv også er viktig for? 

Kirsti Pedersen Gurholt er dagens gjest.

Nesten annenhver toppidrettsungdom opplever helseplager - hver uke. Og hver fjerde må redusere treningsmengden sin og presterer dårligere nettopp fordi de er skadet eller syke. Dersom du som utøver vil oppleve progresjon i trening og økt prestasjon, ja da må du holde deg skadefri. Forskning har vist at tidligere skade er en av de største årsakene til at man skader seg igjen. Derfor er det viktig å unngå den første skaden. Idrettslege Christine Holm Moseid og rådgiver Emilie Bratt Jakhell fra Team Skadefri ved NIH, har gjestet NIH-podden hvor de snakker om skadeforebygging og innsatsen som kreves for å holde seg skadefri.

Norges idrettsforbund opererer under slagordet «Idrettsglede for alle», likevel hører vi jevnlig historier om diskriminering og sjikane i idretten. Er «idrettsglede for alle» bare tom og pr-vennlig markedsføring? Rasisme i idretten har blitt aktualisert i internasjonal idrett gjennom Black Lives Matters-bevegelsen, som har gitt svært synlig uttrykk. Her i Norge har det blitt satt på dagsorden gjennom utvalget «Rasisme i idretten», som presenterte sitt arbeid til idrettspresident Berit Kjøll og kultur- og likestillingsminister Abid Raja 7. september. Vi får besøk av Yngvar Andersen, som satt i dette utvalget, antakelig mest kjent som personlig trener i livsstilsprogrammet Puls på NRK. Vi får også besøk av Professor Fiona Dowling, som har lang forskererfaring på tema som likestilling og inkludering, kjønn og etnisitet i idrett.