Hvordan det kan ha seg? At selv en kort sykkeltur til jobb én gang i uka kan gi en boost for helsa, ikke bare for deg, men også for den store «folkehelsa»?

Den gode nyheten er at det skal så lite til før du faktisk kan bedre sjansen til å holde alvorlige lidelser på avstand.

I dag runder Drillo 80. Egil Olsens historie på NIH startet sammen med skolen, men hva var egentlig så spesielt med den nå aldrende fotballprofessoren?

Gjester i studio på 80-årsdagen er filmregissørene Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund. I "Alt for Norge" har de gjenskapt reisen Drillo tok det norske folk med på – fra Norge som B-nasjon i fotball til Kjetil Rekdals legendariske straffespark mot Brasil.

– Jeg var 12 år da Norge slo Brasil i 1998. Det er mitt sterkeste barndomsminne, forteller Daniel Høglund. – Det var første gangen jeg gråt til en fotballkamp.

Regissørkollega Jo Vemund var bare 10 år i -98. Nå har han endevendt kjellere og loft etter bilder og film.

Hør om høydepunkter og kuriosa fra en helt spesiell fotballkarriere.

GRATULERER, Drillo!

Friluftsliv som fag...? Hva er forskjellen på fag og fritid, og hva med jobbmulighetene etterpå?

Dette er noen av spørsmålene du får svar på i denne spesialepisoden av NIH-podden, der folkene bak Friluftspodden er i studio.
– Foreldrene mine sa det var OK å studere friluftsliv, bare jeg skaffet meg en ordentlig utdannelse først, sier Axel Rosenberg.
I dag underviser han i friluftsliv på Norges idrettshøgskole (NIH), sammen med blant andre og Jørgen Weidemann Eriksen – dagens makker i studio. De forteller om studiene og mulighetene de gir.
De sier friluftsliv som fag og fritidsaktivitet har mye til felles, fra natur-ferdigheter og kjærligheten til å være ute. Men i tillegg lærer man å ta vare på andre, og man får mange andre perspektiver på natur og – selvfølgelig – friluftsliv.
Fra å være et ettårig studium allerede tidlig på 70-tallet kan man nå ta både bachelor, master og doktorgrad i friluftsliv.
Både det og jobbmulighetene etterpå (i skole, private guide-selskaper, helsevesenet, friluftsforvaltning...) kan du høre mye mer om i denne friluftsepisoden av NIH-podden.

LES mer på NIH.no...

Den norske gullfesten under årets vinter-OL: 14 menn tok individuelt gull, tre kvinner. Bare siden forrige vinter-OL er antall kvinnelige medaljevinnere halvert. Kvinnesatsning?

Tross skjevfordelingen skrøt mediene av «Den norske modellen» etter Beijing-OL.

Synnøve Solemdal svarte at «Bak suksessen skjuler det seg en trist sannhet». Kommentaren fikk mye oppmerksomhet.

Hun er gjest i denne episoden av NIH-podden, sammen med Hanne Elisabeth Sogn, som har spesialisert seg på temaet.

– Idrettslederne må innse at de må ta grep, sier den tidligere skiskytterstjernen.

Styrketrening KAN gjøre deg god i DIN idrett, men bør man etterape bevegelsene derfra eller bare bli sterk?

En tidligere landslagsspiller og en prestasjonsprofessor svarer i denne episoden av NIH-podden.

Ett viktig spørsmål er om man bør trene slik at man imiterer bevegelsene i den idretten man driver med – som et kabelapparat for å bli god til å stake i langrennsløypa. Eller om man heller skal trene generelt, bare på de muskelgruppene man trenger mest.

– Skal man imitere, må man gjøre det riktig, sier NIH-professor Gøran Paulsen.

– Styrke er viktig, men hva som virker best kommer nok an på, mener tidligere landslags-håndballspiller Linn Jørum Sulland.

I dag diskuterer de også hvor mye styrketrening betyr for blant annt å forebygge skader.

Hvordan klarer noen å trene regelmessig, med alt det gode det gjør for helsa?

Christina Gjestvang har spurt 250 nybegynnere på treningssentre om pluss og minus.

  • Mål 1: Å få flere til å fortsette, fordi fysisk aktivitet bremser en rekke sykdommer.
  • Mål 2: Å gjøre det lettere for deg å være én av de som klarer det.

– Det må være lystbetont! Og du må forberede deg på hvilke barrierer som kan stoppe deg. Da kommer du lettere videre, sier Gjestvang. I denne episoden har hun byttet fra programlederplass til gjestestol. Hun deler det hun har lært gjennom doktorgraden hun nylig fullførte, om trening og treningssentra.

Under 40 prosent av de som starter der, fortsetter å trene jevnlig. Gjestvang vil sette fart i flere, men hvor du finner denne farten, er slett ikke så viktig.

Bærekraft i idretten? Hva kan idretten selv gjøre? Klubber og utøvere kan ta tak, men smartere organisering fra toppen er også viktig.

Klimaendringene er en utfordring også for idretten, ikke bare fordi idretten selv setter sine miljøavtrykk, men også fordi klimaendringene gjør særlig vinteridrettene vanskeligere å drive. Derfor har idrettens selv en sterk interesse i å være en del av løsningen.

Selv om det er langt igjen, er idretten i gang på alle nivåer, fra strategier og tiltak mot fluor i skisporten til lokale dykkerklubber som plukker søppel mens de likevel driver idretten sin.

Men både forbund og klubber kan utnytte mange flere muligheter, fra smartere organisering til ressurser utenfor idretten.

Det sier Morten Renslo Sandvik og Chris Horbel i denne episoden av NIH-podden. De er henholdsvis idretts- og samfunnsforsker og førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH.

Trene deg ned i vekt? Nei, sier ekspertisen, kroppen fungerer ikke slik man har trodd. Men det finnes mange andre og mye viktigere grunner til å trene.

Du har sett dem: Påstander, teorier og reklamer om hvor effektiv du kan gå ned i vekt med ulike typer trening. Men stemmer det?

Ulf Ekelund, en av verdens mest siterte forskere innen fysisk aktivitet og helse. Han gir svar, om det siste man vet om trening, forbrenning og vekt.

Selm om omtrent 3/4 av energien går med til å holde kroppen i gang, bør det vel være mulig å brenne av litt ekstra på å være aktiv?

– Nei, en ny, stor studie viser at man bruker omtrent like mye energi som om man er inaktiv, fordi kroppen kompenserer for merforbruket ved å spare mer når man hviler. Men fortsatt er trening uhyre viktig for å leve sykdomsfritt lenge.

Hvor kroppsfullkommen eller ufullkommen er du egentlig? Innen idretten blir annerledeshet svært synlig, enten gjennom fastlåste holdninger rundt kjønn, proteser eller ulike kroppslige variasjoner. 

Idretten kan på den måten fungere som et forstørrelsesglass - den synliggjør hvordan annerledeshet forstås når konkurranselogikken blir utfordret av kropper som ikke så lett lar seg kategorisere.

Vi har olympiske leker for de fullkomne kroppene og paralympiske leker for de som er kroppsufullkomne. Problemet med disse motsetningene er at det å ha en funksjonsnedsettelse blir sett på som noe negativt, selv om idrettsutøveren opplever å ha det bra. Det sier Kristin Vindhol Evensen. Hun er gjest i NIH-podden og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

Tøye for å unngå å bli støl eller for å prestere bedre? Tøyning er viktigst for å få bedre bevegelighet, og det er viktig for livskvaliteten, særlig når du blir eldre.

Tøyning og ut-tøyning fungerer ganske annerledes enn de fleste tror, viser det seg.

Marie Moltubakk har forsket på hvordan muskulaturen virker og oppfører seg når den strekkes. Hun er klar: Tøyning har sine små fordeler både som oppvarming og ut-tøyning, men mest av alt for å øke bevegeligheten. Dersom det skal ha effekt bør det gjøres riktig. Det krever systematisk strekking over tid, samtidig er det enkelt, og du kan gjøre det overalt, også med kald muskulatur, forklarer hun.

Marie er gjest i denne episoden av NIH-podden. Hun har bakgrunn fra rytmisk sportsgymnastikk og tok doktorgraden sin på NIH på nettopp bevegelighet, bevegelighetstrening og tøyning.

Load more

Podbean App

Play this podcast on Podbean App