![]()
Seksuell trakassering skjer ikke bare på arbeidsplassen – det skjer også blant de mest sårbare av oss, nemlig blant barn og ungdom. Og det skjer gjerne i ditt lokale idrettslag.
Det finnes stadig mer forskning på seksuell trakassering innenfor arbeidslivet. Spesielt etter #Meetoo-kampanjen i 2017 har tematikken fått økt synlighet i samfunnet. Men, innenfor idretten er det fremdeles begrenset kunnskap.
I 1999 ble det utført en studie av professor Kari Fasting og professor Jorunn Sundgot-Borgen ved NIH. Den viser at én av fire kvinnelige toppidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering eller overgrep.
- Vi har i dag svært liten kunnskap og forskning på hvor mange som sier de har opplevd seksuell trakassering i norsk idrett. Det er derfor flott at NIH har ansatt en doktorgradsstipendiat som skal bringe lys over denne tematikken, sier NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen.
- Seksuell trakassering er en subjektiv opplevelse. Det spiller derfor ingen rolle hvilken hensikt vedkommende som utførte den uønskede handlingen hadde, forteller doktorgradsstipendiat Nina Sølvberg. Sammen med Sundgot-Borgen har hun gjestet NIH-podden for å snakke om seksuell trakassering i idretten.
Norges idrettsforbund (NIF) har utviklet en egen nettside der man kan melde fra om uønskede hendelser. Her finner man samtidig retningslinjer, filmer, veiledere og informasjonsmateriell. Ifølge Sundgot-Borgen er kjennskapen til dette systemet for liten.
- Utfordringen er at for få vet om dette systemet, og hvordan det skal brukes. Når noen da opplever at det å melde fra faktisk ikke får konsekvenser, ja da så står vi på stedet hvil.
Det er stadig flere mennesker som kommer ut av skapet og som står åpent frem som lesbiske, homofile eller bifile. Også innenfor idretten. Samtidig er det noen idrettsarenaer hvor dette fremdeles viser seg å være utfordrende. Dette gjelder spesielt innenfor toppfotballen hvor det å være homofil mannlig idrettsutøver kan være vanskelig.
Til tross for at det i mange vestlige samfunn har blitt større aksept for mangfold i seksuell orientering, ligger det fremdeles en forventning om, og det tas for gitt, at alle er heterofile. Hvordan er det egentlig å være homofil idrettsutøver?
Gjester i NIH-podden er Bente Ovèdie Skogvang og Olav Skrudland. Skogvang er tidligere doktorgradsstipendiat ved NIH, tidligere FIFA-dommer og jobber i dag som førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Skrudland er tidligere NIH-student og åpen homofil.
![]()
Utvelgelsen av talenter tidlig i tenårene er en krevende øvelse, og det er lite treffsikkert å se på fysisk prestasjon. Dette skyldes den enorme variasjonen i vekst og modning mellom barn i ungdomsskolealder. Det finnes allikevel noen metoder som kan gjøre vurderingen mer rettferdig.
Dette er noe av det du kan høre mer om i den 38. episoden av NIH-podden, der Halvard Nikolai Grendstad er gjest. Han er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne og har spesialisert seg på trening, vekst og modning hos barn.
– Flere studier har til og med vist at om en «underdog» får like god oppfølging som et «stortalent» fra ung alder, ville vedkommende trolig ha best sjanse til å lykkes.
Årsaken er at ulike ungdommer starter vekstspurten til så ulik tid, og den hormonelt styrte veksten betyr svært mye for både spenst, fart, styrke og utholdenhet.
– Når tidspunktet for «take-off» og pubertet kan variere med flere år, vil målinger av for eksempel 12-åringer treffe dårlig. Tilsvarende blir fysiske tester ved opptak til idretts-ungdomsskoler meningsløst, sier Grendstad.
Trenere som ivrer etter å blinke ut talenter tidlig, kan bruke ulike metoder for å anslå hvor langt en ungdom har kommet med sin modning, som er mye viktigere enn alderen kalender viser.
LES mer om Prestasjon og mestring i puberteten
![]()
Vegetarmat er sunt, men ikke optimalt for alle. Og veganske proteinkilder duger ikke som fullverdig erstatning for kjøtt, i hvert fall ikke om du vil yte på høyt nivå.
Denne utgaven av NIH-podden går inn i fakta og myter om hvorvidt man kan få like gode resultater av trening med et plantebasert kosthold som når man spiser kjøtt – og om animalske produkter er nødvendig for å få et godt treningsutbytte.
Å spise mer plantebasert har store fordeler; det knyttes til mindre risiko for flere alvorlige livsstilssykdommer. Men:
– Vegetarisk mat kan gjøre det vanskelig å få i seg nok av mange nødvendige næringsstoff. Animalsk mat inneholder mye kroppen trenger for å yte og utvikle seg optimalt, sier Therese Fostervold Mathisen.
Hun er ernæringsfysiolog og gjest i denne NIH-podden om vegetarmat. Til daglig er hun førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, og hun har doktorgraden sin fra NIH.
Men hvordan vegetarmat fungerer om du vil prestere? Få svar på det du har lurt på i NIH-podden.
![]()
Hva gjør jobben som paratrener annerledes enn en vanlig trenerjobb? Hvordan gjør man en best mulig jobb med utøvere som trenger mer tilpasning, men som også lettere pådrar seg skader?
– Det er ikke noe hokus-pokus, treningsprinsippene er omtrent de samme som hos andre utøvere, men det er mer å tenke på, sier Morten Skogheim Kleivdal, som er rekruttlandslags- og paralandslagstrener for snowboardutøvere – og en av gjestene i denne episoden av NIH-podden.
– I tillegg til alt det praktiske i treningen, kommer spesielle forhold rundt restitusjon og skadeforebygging. Parautøvere blir hardere belastet og mer skadet enn utøvere uten funksjonsnedsettelser, sier Marte Bentzen, som er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved NIH. Hun har forsket på trenerrollen og spesielt forhold rundt parautøvere og -trenere – og er den andre gjesten i denne NIH-podden.
Her lærer du også mer om mangfoldet, ikke bare av idretter, men også om mangfoldet av utøvere, som er mye større i paraidrettene.
Konsekvensene for folkehelsen ved å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag i videregående kan bli svært uheldige, både psykisk og fysisk.
NIHs Lars Harald Eide og Petter Erik Leirhaug, er bekymret for fremtiden for norsk ungdom om regjeringen gjør alvor av å gjøre kroppsøving til valgfag. – Kroppsøvingsfaget er svært viktig for at elevene skal lære om kroppen og ta gode valg for egen helse videre i livet, sier de.
– Kroppsøving handler ikke om løpetester, stikkball og, som mange tror, det å bli svett hver time. Det handler om å utvikle grunnleggende bevegelsesferdigheter og bli kjent med seg selv som kropp i verden. Faget skal motivere til livslang bevegelsesglede og ruste oss for det vi møter i livet, sier de.
Universitetslektor Lars Harald Eide og førsteamanuensis Petter Erik Leirhaug er gjester i denne episoden av NIH-podden.
![]()
Optimalisering av styrketrening innebærer å trene riktig og smart. I denne episoden tar vi for oss de biomekaniske prinsippene som ligger til grunn for optimalisering av styrketrening. Ved å se på sammenhengen mellom ytre kraft og selve bevegelsen i ulike styrkeøvelser, kan vi bedre forstå hvordan muskelskjelettsystemet belastes. Biomekanikk er derfor essensielt for alle som ønsker å forstå hvilke øvelser som egner seg best for prestasjon, rehabilitering, skadeforebygging eller rett og slett optimalt treningsutbytte på kortest mulig tid.
Dagens gjest er professor ved NIH, Tron Krosshaug, ekspert på idrettsskader, styrketrening og biomekanikk. Tron er også gründer i selskapet Muscle Animations og har utviklet styrketreningsappene STYRK!, MA Biomek og MA Basis4. Appene er lastet ned av mer enn 100.000 nordmenn. Han har også vunnet flere priser for sitt arbeid med animasjon av styrketreningsøvelser. I tillegg må det nevnes at Tron følger prinsippet om optimalisering av livskvalitet gjennom benkpress.
Korsbåndskader – hvor alvorlig er det og hvordan unngår du det?
Dette er noe av det du får svar på i denne episoden av NIH-podden.
Vi snakker spesielt om ACL-skader, på godt norsk skader i fremre korsbånd i kneet. De fleste slike skader skjer i ufarlige situasjoner som utøveren har vært i hundrevis av ganger før, uten å bli skadet. Hva gjør man når man likevel blir skadet? Og ikke minst, hvordan kan vi forebygge korsbåndsskader?
Dagens gjester er Grethe Myklebust og Hege Grindem, begge fra Senter for idrettsskadeforskning på NIH.
Grethe er professor og har også 20 års erfaring som fysioterapeut for kvinnelandslagene i håndball, fotball og sandvolleyball.
Hege er også fysioterapeut og har forsket på, og jobbet med, personer med fremre korsbåndskade i over 10 år.
