Okklusjonstrening er en omstridt treningsmetode. Dette til tross for at metoden gir økt muskelvekst og kan være fordelaktig ved opptrening etter idrettsskader eller ved kronisk sykdom.
Okklusjonstrening er en type styrketrening der man stenger av deler av blodtilførselen med et bånd, samtidig som man arbeider med lette vekter og mange repetisjoner. Tross positiv effekt på både muskelvekst og muskelstyrke, viser forskning at den samme metoden kan ha uheldige sider.
NIH-professor Truls Raastad leder Muskelgruppa ved NIH og forsker på muskulære tilpasninger til trening. I dagens episode forteller han hvem som bør drive okklusjonstrening, og hvorfor metoden er omdiskutert.
Et godt sexliv er viktig for den fysiske og psykiske helsen. Samtidig påvirker livsstil og generell helsetilstand lysten og evnen til sex. Seksuell dysfunksjon som smerter og følelsestap i underlivet etter fødsel, rammer opp mot 60% av kvinner etter fødsel. Hvordan kan bekkenbunnmuskulaturen påvirke seksuell dysfunksjon?
Merete Kolberg Tennfjord og Kari Bø har forsket på tematikken og er gjester i dagens NIH-pod. Merete jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen Kristiania og som spesialfysioterapeut ved Ahus. Hun har publisert flere artikler innen kvinnehelse og har bidratt som forfatter i en klinisk håndbok om bekkenbunnsdysfunksjoner. Kari er professor på NIH samtidig som hun er en internasjonal ekspert på kvinnehelse og bekkenbunnproblematikk.
Forstyrret spiseatferd utgjør alvorlige helseutfordringer i dagens samfunn, og det er dokumentert en overhyppighet av spiseforstyrrelser innen idretten.
Studier viser at kvinnelige og mannlige idrettsutøvere har høyere risiko for å utvikle spiseforstyrrelser enn mannen i gata. Dette gjelder særlig utøvere i idretter der lav kroppsvekt gir fordeler i konkurransesituasjonen. Som idrettsutøver bør du ha et bevisst forhold til både hva du spiser og til kroppen din, men hvor går grensen til at det blir sykelig? Professor Jorunn Sundgot-Borgen og doktorgradsstipendiat Kethe Engen Svantorp-Tveiten er dagens gjester. Sundgot-Borgen har jobbet med fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser i en årrekke, blant annet på Olympiatoppen. Hun er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Engen Svantorp-Tveiten spesialiserer seg innenfor kroppsbilde, forstyrret spiseatferd og bruk av sosiale medier hos ungdom.
Både i idrettsverden og ellers i livet, har vi det man så populært kaller vinnere og tapere. To idrettskarrierer får sjelden samme forløp og bare en kan stå på pallens øverste trinn. Å bli best i verden i idrett må nødvendigvis være forbeholdt de få. Så hva skiller dem som virkelig får det til, fra dem som ikke når helt opp?
Skyldes det at vinnernes ønske og vilje er sterkere, er de mer tålmodige, har de hatt bedre støtte og oppfølging eller har de rett og slett vært heldigere i det genetiske lotteriet og fått utlevert en kropp som er ytterst lærevillig og i stand til å tåle mye; at noen er de fødte vinnere? Dette skal vi nå dykke ned i sammen med dagens gjest, Espen Tønnesen.
Vi har vel alle hørt utsagnene: «Kom i form med intervalltrening!» eller «Intervalltrening gir best mulig utbytte på kortest mulig tid!» I dagens episode ser vi nærmere på temaene intervalltrening og treningsmyter. Studier viser at intervalltrening med høy intensitet både er tidseffektivt og har god effekt på hjertekapasiteten. Samtidig kan treningsformen være så krevende og ubehagelig at mange kvier seg for å ta fatt på hardøktene. Hvorfor blir intervalltrening sett på som den beste treningsmetoden når det gjelder utholdenhet? Og er det faktisk slik at man må trene intervaller dersom man ønsker å komme i bedre form? Professor i idrettsfysiologi ved NIH, Jostein Hallén er dagens gjest i NIH-podden.
Er unge i Oslo med på friluftslivsaktiviteter?
Går de tur i Sofienbergparken eller overnatter de gjerne i telt i marka?
Oslo er en by der friluftsliv i stor grad henger sammen med sosiale og økonomiske forhold. Det viser en ny forskningsrapport som NIH og professor Kirsti Pedersen Gurholt har laget for Oslo kommune. Hvilke ungdommer som deltar i friluftsliv varierer systematisk med sosioøkonomiske forskjeller, familiebakgrunn, – og hvor i Oslo de unge bor.
Hvordan skal Oslo kommune klare å jevne ut forskjellene både i friluftsliv og helse – som friluftsliv også er viktig for?
Kirsti Pedersen Gurholt er dagens gjest.
Nesten annenhver toppidrettsungdom opplever helseplager - hver uke. Og hver fjerde må redusere treningsmengden sin og presterer dårligere nettopp fordi de er skadet eller syke. Dersom du som utøver vil oppleve progresjon i trening og økt prestasjon, ja da må du holde deg skadefri. Forskning har vist at tidligere skade er en av de største årsakene til at man skader seg igjen. Derfor er det viktig å unngå den første skaden. Idrettslege Christine Holm Moseid og rådgiver Emilie Bratt Jakhell fra Team Skadefri ved NIH, har gjestet NIH-podden hvor de snakker om skadeforebygging og innsatsen som kreves for å holde seg skadefri.
Norges idrettsforbund opererer under slagordet «Idrettsglede for alle», likevel hører vi jevnlig historier om diskriminering og sjikane i idretten. Er «idrettsglede for alle» bare tom og pr-vennlig markedsføring? Rasisme i idretten har blitt aktualisert i internasjonal idrett gjennom Black Lives Matters-bevegelsen, som har gitt svært synlig uttrykk. Her i Norge har det blitt satt på dagsorden gjennom utvalget «Rasisme i idretten», som presenterte sitt arbeid til idrettspresident Berit Kjøll og kultur- og likestillingsminister Abid Raja 7. september. Vi får besøk av Yngvar Andersen, som satt i dette utvalget, antakelig mest kjent som personlig trener i livsstilsprogrammet Puls på NRK. Vi får også besøk av Professor Fiona Dowling, som har lang forskererfaring på tema som likestilling og inkludering, kjønn og etnisitet i idrett.
Hva har det betydd for vår fysiske form og helse at breddeidretten har lidd under koronasituasjonen? Og hva slags konsekvenser vil det ha for fremtidens breddeidrett for voksne? Undersøkelser fra England og USA viser store utslag på form og helse, etter bare et drøyt halvår. Vil frafallet øke, eller vil det i motsatt fall føre til økt engasjement i breddeidretten etter pandemien? Med oss i studio har vi Anja Veum, breddeidrettssjef i Norges idrettsforbund, og professor Sigmund Anderssen fra NIH. Sammen tar vi et dypdykk inn i konsekvensene av stengt breddeidrett, med fokus på folkehelse.
Mental helse i toppidretten er et tema som får stadig mer fokus, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
En undersøkelse fra 2018 viser at mellom 30-50% av NBA-spillerne er ulykkelige. Depresjon, angst og stress ble oppgitt som hovedårsak. Undersøkelser av en rekke andre toppidrettsutøvere har gitt lignende resultater. Hva slags negativt press utsettes en utøver for, og hva kan vi gjøre for å forebygge? Og hva med den mentale helsen til «alle oss andre»? Tom Henning Øvrebø, psykolog ved Olympiatoppen og doktorgradsstipendiat ved NIH, er gjest i studio.
