NIH-podden

Episode 38: Pubertet, treningsprestasjon og mestring

Utvelgelsen av talenter tidlig i tenårene er en krevende øvelse, og det er lite treffsikkert å se på fysisk prestasjon. Dette skyldes den enorme variasjonen i vekst og modning mellom barn i ungdomsskolealder. Det finnes allikevel noen metoder som kan gjøre vurderingen mer rettferdig.

Dette er noe av det du kan høre mer om i den 38. episoden av NIH-podden, der Halvard Nikolai Grendstad er gjest. Han er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne og har spesialisert seg på trening, vekst og modning hos barn.

– Flere studier har til og med vist at om en «underdog» får like god oppfølging som et «stortalent» fra ung alder, ville vedkommende trolig ha best sjanse til å lykkes.

Årsaken er at ulike ungdommer starter vekstspurten til så ulik tid, og den hormonelt styrte veksten betyr svært mye for både spenst, fart, styrke og utholdenhet.
– Når tidspunktet for «take-off» og pubertet kan variere med flere år, vil målinger av for eksempel 12-åringer treffe dårlig. Tilsvarende blir fysiske tester ved opptak til idretts-ungdomsskoler meningsløst, sier Grendstad.

Trenere som ivrer etter å blinke ut talenter tidlig, kan bruke ulike metoder for å anslå hvor langt en ungdom har kommet med sin modning, som er mye viktigere enn alderen kalender viser.

 

LES mer om Prestasjon og mestring i puberteten

Episode 37: Vegetarkosthold og trening

Vegetarmat er sunt, men ikke optimalt for alle. Og veganske proteinkilder duger ikke som fullverdig erstatning for kjøtt, i hvert fall ikke om du vil yte på høyt nivå.

Denne utgaven av NIH-podden går inn i fakta og myter om hvorvidt man kan få like gode resultater av trening med et plantebasert kosthold som når man spiser kjøtt – og om animalske produkter er nødvendig for å få et godt treningsutbytte.

Å spise mer plantebasert har store fordeler; det knyttes til mindre risiko for flere alvorlige livsstilssykdommer. Men:

– Vegetarisk mat kan gjøre det vanskelig å få i seg nok av mange nødvendige næringsstoff. Animalsk mat inneholder mye kroppen trenger for å yte og utvikle seg optimalt, sier Therese Fostervold Mathisen.

Hun er ernæringsfysiolog og gjest i denne NIH-podden om vegetarmat. Til daglig er hun førsteamanuensis ved avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold, og hun har doktorgraden sin fra NIH.

Men hvordan vegetarmat fungerer om du vil prestere? Få svar på det du har lurt på i NIH-podden.

Episode 36: Paratreneren

Hva gjør jobben som paratrener annerledes enn en vanlig trenerjobb? Hvordan gjør man en best mulig jobb med utøvere som trenger mer tilpasning, men som også lettere pådrar seg skader?

– Det er ikke noe hokus-pokus, treningsprinsippene er omtrent de samme som hos andre utøvere, men det er mer å tenke på, sier Morten Skogheim Kleivdal, som er rekruttlandslags- og paralandslagstrener for snowboardutøvere – og en av gjestene i denne episoden av NIH-podden.

– I tillegg til alt det praktiske i treningen, kommer spesielle forhold rundt restitusjon og skadeforebygging. Parautøvere blir hardere belastet og mer skadet enn utøvere uten funksjonsnedsettelser, sier Marte Bentzen, som er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved NIH. Hun har forsket på trenerrollen og spesielt forhold rundt parautøvere og -trenere – og er den andre gjesten i denne NIH-podden.

Her lærer du også mer om mangfoldet, ikke bare av idretter, men også om mangfoldet av utøvere, som er mye større i paraidrettene.

Episode 35: Kroppsøving som valgfag

Konsekvensene for folkehelsen ved å fjerne kroppsøving som obligatorisk fag i videregående kan bli svært uheldige, både psykisk og fysisk.

NIHs Lars Harald Eide og Petter Erik Leirhaug, er bekymret for fremtiden for norsk ungdom om regjeringen gjør alvor av å gjøre kroppsøving til valgfag. – Kroppsøvingsfaget er svært viktig for at elevene skal lære om kroppen og ta gode valg for egen helse videre i livet, sier de.

– Kroppsøving handler ikke om løpetester, stikkball og, som mange tror, det å bli svett hver time. Det handler om å utvikle grunnleggende bevegelsesferdigheter og bli kjent med seg selv som kropp i verden. Faget skal motivere til livslang bevegelsesglede og ruste oss for det vi møter i livet, sier de.

Universitetslektor Lars Harald Eide og førsteamanuensis Petter Erik Leirhaug er gjester i denne episoden av NIH-podden.

Episode 34: Styrketrening: Tren riktig og smart - forstå biomekanikken bak

Optimalisering av styrketrening innebærer å trene riktig og smart. I denne episoden tar vi for oss de biomekaniske prinsippene som ligger til grunn for optimalisering av styrketrening. Ved å se på sammenhengen mellom ytre kraft og selve bevegelsen i ulike styrkeøvelser, kan vi bedre forstå hvordan muskelskjelettsystemet belastes. Biomekanikk er derfor essensielt for alle som ønsker å forstå hvilke øvelser som egner seg best for prestasjon, rehabilitering, skadeforebygging eller rett og slett optimalt treningsutbytte på kortest mulig tid.

Dagens gjest er professor ved NIH, Tron Krosshaug, ekspert på idrettsskader, styrketrening og biomekanikk. Tron er også gründer i selskapet Muscle Animations og har utviklet styrketreningsappene STYRK!, MA Biomek og MA Basis4. Appene er lastet ned av mer enn 100.000 nordmenn. Han har også vunnet flere priser for sitt arbeid med animasjon av styrketreningsøvelser. I tillegg må det nevnes at Tron følger prinsippet om optimalisering av livskvalitet gjennom benkpress.

Episode 33: Korsbåndskader i idretten

Korsbåndskader – hvor alvorlig er det og hvordan unngår du det?

Dette er noe av det du får svar på i denne episoden av NIH-podden.

Vi snakker spesielt om ACL-skader, på godt norsk skader i fremre korsbånd i kneet. De fleste slike skader skjer i ufarlige situasjoner som utøveren har vært i hundrevis av ganger før, uten å bli skadet. Hva gjør man når man likevel blir skadet? Og ikke minst, hvordan kan vi forebygge korsbåndsskader?

Dagens gjester er Grethe Myklebust og Hege Grindem, begge fra Senter for idrettsskadeforskning på NIH.

Grethe er professor og har også 20 års erfaring som fysioterapeut for kvinnelandslagene i håndball, fotball og sandvolleyball.

Hege er også fysioterapeut og har forsket på, og jobbet med, personer med fremre korsbåndskade i over 10 år.

Episode 32: Alkohol og trening

Hva betyr alkohol for trening og treningsutbytte? Restituerer man like bra? Og er det OK å feire – eller bare runde av en økt med en øl i solveggen?

Dette er noen av spørsmålene du får svar på i denne NIH-podden om alkohol og trening.

Du får også høre om et eksperiment der forsøkspersonene fikk i seg til dels betydelige mengder alkohol og hva det ga utslag på – og ikke. 

Det er for eksempel ikke slik at en fuktig fest ødelegger for måneder med trening, men med stadig festing er det en annen sak. Det er også slik at alkohol kan gå hardt utover utbyttet av særlig styrketrening, fordi alkoholen påvirker de kjemiske prosessene rundt proteiner. Det er også slik at alkohol hemmer prestasjonene, men kanskje ikke helt slik du skulle tro.

Dagens gjester er Gøran Paulsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH og Lars Haugvad, fysioterapeut og manuellterapeut ved Olympiatoppen.
De to har forsket på blant annet muskelfysiologi, restitusjonsprosesser i skjelettmuskulatur og undervist i styrketrening. 
I 2014 publiserte de sammen med to andre en forskningsartikkel om trening og alkohol.

Episode 31: Hvordan få folk i form? På jobben?

Mange blir ikke med selv om de får trene i arbeidstiden, har tilgang til trimrom, blir invitert til sykle-til-jobb-konkurranser eller bedriftsidrettslag. Hvorfor?

Hvordan får man med flest mulig i en bedrift på å bli mer aktive? Det er ikke så opplagt. Ansatte vil ofte være på svært ulike nivå fysisk. Og hvordan motiverer man da folk slik at de kan få bedret helsa?

Dette var et av spørsmålene Cathrine Pedersen stilte i doktorgraden sin på Norges idrettshøgskole for par år siden. Posten og Bring ville øke den fysiske aktiviteten og kondisjon hos sine ansatte. For, selv om de beveget seg mye, gikk det aller meste rolig for seg, og svært mange hadde derfor lav kondisjon, for høyt blodtrykk og generelt en usunn livsstil. 

Pedersen ville finne ut hvordan ansatte kunne motiveres til et mer aktivt liv, og i så fall hvordan. Og hun fant ut mye om hvorfor så få ofte blir med, hvorfor mange føler at treninger og trimrom ikke er for dem.

Vi har invitert Cathrine til NIH-podden, for å snakke om hva hun fant ut og, ja, om hvordan man kan få med flest mulig – og få dem til å trives med en mer aktiv hverdag.

Episode 30: Raskere og sterkere med kompresjonstøy?

Produsenter av kompresjonsklær hevder du løper raskere og blir mer utholdende med deres tøy. Er det virkelig så enkelt – og stemmer det? 

«Kompresjon» betyr å presse eller klemme noe sammen. Kompresjonstøy brukes typisk til å klemme sammen venene like under huden, og for noen kan for eksempel komprimerende strømper brukes medisinsk for å behandle åreknuter. Kompresjonsklær har også lenge vært mote i treningsbransjen, både blant mosjonister og aktive idrettsutøvere. Produsentene hevder for eksempel at kompresjonstights øker blodsirkulasjon, og at næringsstoffer og oksygen fraktes lettere rundt i kroppen. Det hevdes også at avfallsstoffer fjernes mer effektivt, så du blir mindre støl.

 

Jonny Hisdal er fysiolog med doktorgrad fra Universitet i Oslo, og har i flere år jobbet med fagfeltet sirkulasjonsfysiologi. I tillegg har han gjennomført Norseman hele 12 ganger. Johnny Hisdal er dagens gjest i NIH-podden. Han har kommet for å fortelle om hvilken effekt kompresjonstøy faktisk har på kropp og trening – og ikke minst om egne erfaringer med bruk av slike klær til trening eller konkurranse.

Episode 29: Hvor mye trening er godt nok?

Noen gang lurt på hvor mye fysisk aktivitet du eller barna dine bør drive med for at det skal være «godt nok» for å tilfredsstille ulike helsekrav? Da er du nok ikke alene. Nye, flotte planer for trening er kanskje det vanligste av alle gode nyttårsforsett. For noen handler planene om en større livsstilsendring, om å komme seg opp av sofaen og la fysisk aktivitet og bevegelse bli en større del av hverdagen. Men, hvor mye fysisk aktivitet skal egentlig til for å få en god helse? 

Helsedirektoratet og WHO anbefaler alle – både barn, unge, voksne og eldre – å være i fysisk aktivitet. For voksne og eldre er den ukentlige anbefalingen minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller minst 75 minutter med høy intensitet. Men, hva med dine ambisjoner? 

NIH-professorene Sigmund Alfred Anderssen og Ulf Ekelund har forsket på fysisk aktivitet, aktivitetsnivå i befolkningen og folkehelse. Sigmund har i tillegg vært en av hovedforfatterne for de norske og nordiske anbefalingene for fysisk aktivitet, og i en årrekke ledet han Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Ulf har bidratt i de nye anbefalingene fra WHO og er på listen over verdens mest siterte forskere I dagens episode gir de svar på mange av spørsmålene rundt trening, stillesitting og personlige treningsambisjoner – opp mot myndighetenes anbefalinger.