NIH-podden

Episode 48: Vurderinger i kroppsøving – hvorfor og hvordan?

Hvorfor og hvordan elever skal vurderes i faget kroppsøving er en diskusjon som gjennom flere læreplanreformer har vist seg å vekke stort engasjement, både fra lærere, elever og andre interesserte. Hva som skal vektlegges i vurderingen har endret seg i takt med utviklingen av kunnskapsløftet og nye læreplaner.

I dagens episode har vi besøk av førsteamanuensis ved NIH, Petter Erik Leirhaug, og universitetslektor ved NIH, Lars Harald Eide. De snakker om hvordan vurderingen vektlegges i dag, sammenlignet med tidligere.

Episode 47: Idrettsforskning og samarbeid om prestasjonsutvikling

Bak enhver norsk gullmedalje ligger det iherdig innsats fra idrettsutøvere og trenere – og flere år med forskningssamarbeid mellom Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole.

 

Samarbeidet handler i stor grad om å utvikle norske idrettsutøvere slik at de presterer enda bedre. Det skjer ofte gjennom anvendt forskning. For Olympiatoppen er denne forskningen spesielt interessant. Her fordyper man seg i spesifikke problemstillinger med den hensikt å finne løsninger på spørsmål som for eksempel idretten lurer på.  Med oss i studio har vi Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen, og NIH-professor Thomas Losnegard. De har gjestet NIH-podden for å snakke om samarbeidet mellom aktørene og hvordan de spiller hverandre gode.

Episode 46: Hvilke indre mekanismer påvirker din kondisjon?

Glem løpssteg, gode joggesko og ny treningstights. Det er de indre mekanismene som avgjør hvor god kondisjon du har. Kroppens maksimale evne til å ta opp og utnytte oksygen er en av de mest avgjørende faktorene for hvor rask du er i typiske kondisjonsidretter som løping, langrenn og sykling.

Dette er satt litt på spissen. Vi vet at teknikk har stor verdi når det gjelder prestasjon i ulike idretter. Men, når det gjelder de indre mekanismene så er det samspillet mellom blod, hjerte og muskulatur, og deres innvirkning på transport og utnyttelse av oksygenet som avgjør din og min kondisjon, eller det maksimale oksygenopptaket (VO2-max) som det kalles på fagspråket I denne episoden har vi fått besøk av Øyvind Skattebo. Han er postdoktor ved Norges idrettshøgskole og har forsket på hva som avgjør det maksimale oksygenopptaket i kroppen.

Episode 45: Mestring kan gi bedre helse

God helse er noe vi streber etter. Vi sykler til jobb, går på kafè med venner og spiser fisk til middag. Men, kan også mestring gi god helse?

Helse er komplekst, og vi tenker gjerne på det motsatte av sykdom: Helse handler om å holde seg frisk og unngå å bli syk. Og vi vet jo at fysisk og psykisk helse – som alle har – henger sammen og påvirker livskvaliteten på ulike måter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom». Men: Hva om vi kobler helse og mestring? Forskning viser at fysiologiske parametre som blodtrykk, kolesterol, og blodsukker påvirkes positivt hos mennesker som definerer seg selv som «mestrende».

Forskerne Victoria Telle Hjellset og Gro Rugseth er opptatt av hvordan helsebegrepet henger sammen med de fysiologiske og psykologiske mekanismene hos oss mennesker. De har doktorgrad i henholdsvis stress, mestring og atferdsendring, og helsevitenskap, og i denne NIH-podden snakker de om helse og betydningen av mestring hos friske og syke mennesker. Og om konsekvensene av ulike politiske oppfatninger av helsebegrepet.

Episode 44: Langtidsvirkningene av covid-19, og hvordan idrettsprofessoren fikk fra å være aktiv til inaktiv.

Han har alltid vært sprek. I tillegg forsker han på fysisk aktivitet og helse. Men, etter å ha følt koronaviruset på kroppen, måtte professor ved NIH, Sigmund Alfred Anderssen, gi opp.  

Nærmere fem millioner mennesker har dødd på verdensbasis som følge av koronaviruset. Flertallet av de som blir smittet blir heldigvis friske. Men, hvor friske blir de, og hvor alvorlig er egentlig langtidsvirkningene av korona? 

Sammen med lege og infeksjonsmedisiner ved Oslo Universitetssykehus, Arne Søraas, forteller han om sine opplevelser – og sin kunnskap – knyttet til langtidseffektene av covid-19 hos mennesker med milde symptomer, altså de som aldri ble så syke at de ble lagt inn. 

Episode 43: Gjør styrketrening deg mer utholdende?

Svaret er ja, men det kommer an på, og det har mest for seg om du er blant de ivrigste. Og om du har litt tålmodighet.

Er du mosjonisten som allerede trener flittig, men gjerne vil prestere litt bedre, kan du like gjerne lære deg et par begreper: Utnyttelsesgrad og arbeidsøkonomi. De to faktorene, i tillegg til maksimalt O2-opptak, er avgjørende for hvor godt du presterer i kondisjonsidretter – som sykling og langdistanseløp.

Olav Vikmoen er post-dok ved Institutt for fysisk prestasjonsevne og dagens gjest i NIH-podden. Han har forsket spesielt på hvordan nettopp styrketrening kan påvirke prestasjonsevnen ved sykling og langdistanseløp.

Her forteller han mer om hvordan styrketrening økte sykkelprestasjonen hos utøverne som var med i studien med ca 7 prosent, og at denne økte prestasjonen nettopp skyldtes forbedret arbeidsøkonomi og utnyttelsesgrad. Løpe-prestasjonene deres ble bare forbedret i enkelte tester.

Og han forklarer hvor avgjørende det er å gjøre styrketreningen riktig – og holde det gående lenge nok – om man skal få noen effekt. Han forklarer også hvorfor det er riktigere å snakke om idretter som sykling og langdistanseløp som kondisjonsidretter, siden utholdenhet er et upresist begrep.

 

Episode 42: Drikk kaffe og løp raskere!

Forskning fra NIH viser at koffein gir god effekt for å bedre utholdenheten. Om ikke kaffekoppen blir med deg på selve treningsturen, så kan du i alle fall vurdere å nyte noen dråper før du knytter skolissene eller spenner fast langrennsskiene.

Koffein reduserer opplevelsen av smerte og anstrengelse under aktiviteten. Idrettsutøveren kan dermed opprettholde en høyere intensitet og prestere lenger. Tidligere doktorgradsstipendiat ved NIH, nå landslagstrener for det britiske langrennslandslaget for herrer, Hans Kristian Stadheim, er dagens gjest. Han snakker om koffein hos både eliteutøvere og mosjonister, og om den eventuelle helserisikoen knyttet til inntak av store mengder koffein.

Episode 41: Flirting or hurting - seksuell trakassering i idretten

Seksuell trakassering skjer ikke bare på arbeidsplassen – det skjer også blant de mest sårbare av oss, nemlig blant barn og ungdom. Og det skjer gjerne i ditt lokale idrettslag.

 

Det finnes stadig mer forskning på seksuell trakassering innenfor arbeidslivet. Spesielt etter #Meetoo-kampanjen i 2017 har tematikken fått økt synlighet i samfunnet. Men, innenfor idretten er det fremdeles begrenset kunnskap.

I 1999 ble det utført en studie av professor Kari Fasting og professor Jorunn Sundgot-Borgen ved NIH. Den viser at én av fire kvinnelige toppidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering eller overgrep.

- Vi har i dag svært liten kunnskap og forskning på hvor mange som sier de har opplevd seksuell trakassering i norsk idrett. Det er derfor flott at NIH har ansatt en doktorgradsstipendiat som skal bringe lys over denne tematikken, sier NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen.

- Seksuell trakassering er en subjektiv opplevelse. Det spiller derfor ingen rolle hvilken hensikt vedkommende som utførte den uønskede handlingen hadde, forteller doktorgradsstipendiat Nina Sølvberg. Sammen med Sundgot-Borgen har hun gjestet NIH-podden for å snakke om seksuell trakassering i idretten.

Norges idrettsforbund (NIF) har utviklet en egen nettside der man kan melde fra om uønskede hendelser. Her finner man samtidig retningslinjer, filmer, veiledere og informasjonsmateriell. Ifølge Sundgot-Borgen er kjennskapen til dette systemet for liten.

- Utfordringen er at for få vet om dette systemet, og hvordan det skal brukes. Når noen da opplever at det å melde fra faktisk ikke får konsekvenser, ja da så står vi på stedet hvil.

Episode 40: Treningssentrene – arena for kroppspress eller folkehelse?

Treningssentrene skal i utgangspunktet sørge for en helsefremmende livsstil ved at de hjelper og veileder mennesker til en bedre og mer positiv helse og livsstil. Samtidig er dette også en arena hvor kroppspress kommer til syne, både hos medlemmene, men også hos de ansatte.

 

Tidligere studier (2008) viser at 30 prosent av gruppeinstruktører ved norske treningssentre har spiseforstyrrelser eller spiseforstyrret atferd. Samtidig viser en studie fra 2020 at 65 prosent av mannlige og 84 prosent av kvinnelige studenter rapporterte om et generelt opplevd kroppspress. Av disse var det 15 prosent av de mannlige og 32 prosent av de kvinnelige studentene som opplevde et personlig kroppspress. Treningssentrene viste seg å være den arenaen hvor et flertall av studentene i undersøkelsen rapporterte at de opplevde kroppspress.

Professor Solfrid Bratland-Sanda ved universitetet i Sørøst-Norge, snakker om kroppspress og spiseforstyrrelser i dagens episode. Hva kan du som personlig trener eller gruppeinstruktør gjøre dersom du merker at du, medarbeiderne dine eller kundene dine har eller begynner å utvikle spiseforstyrrelser? Og - kan vi si noe om hva som ligger til grunn for og hvem som utvikler en slik sykdom?

Episode 39: Idrett og seksuell orientering

Det er stadig flere mennesker som kommer ut av skapet og som står åpent frem som lesbiske, homofile eller bifile. Også innenfor idretten. Samtidig er det noen idrettsarenaer hvor dette fremdeles viser seg å være utfordrende. Dette gjelder spesielt innenfor toppfotballen hvor det å være homofil mannlig idrettsutøver kan være vanskelig.

Til tross for at det i mange vestlige samfunn har blitt større aksept for mangfold i seksuell orientering, ligger det fremdeles en forventning om, og det tas for gitt, at alle er heterofile. Hvordan er det egentlig å være homofil idrettsutøver?

Gjester i NIH-podden er Bente Ovèdie Skogvang og Olav Skrudland. Skogvang er tidligere doktorgradsstipendiat ved NIH, tidligere FIFA-dommer og jobber i dag som førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Skrudland er tidligere NIH-student og åpen homofil.