NIH-podden

Episode 54: Styrketrening – viktig for å yte i din idrett?

Styrketrening KAN gjøre deg god i DIN idrett, men bør man etterape bevegelsene derfra eller bare bli sterk?

En tidligere landslagsspiller og en prestasjonsprofessor svarer i denne episoden av NIH-podden.

Ett viktig spørsmål er om man bør trene slik at man imiterer bevegelsene i den idretten man driver med – som et kabelapparat for å bli god til å stake i langrennsløypa. Eller om man heller skal trene generelt, bare på de muskelgruppene man trenger mest.

– Skal man imitere, må man gjøre det riktig, sier NIH-professor Gøran Paulsen.

– Styrke er viktig, men hva som virker best kommer nok an på, mener tidligere landslags-håndballspiller Linn Jørum Sulland.

I dag diskuterer de også hvor mye styrketrening betyr for blant annt å forebygge skader.

Episode 53: Treningssentrene: Hvordan klare å trene jevnlig?

Hvordan klarer noen å trene regelmessig, med alt det gode det gjør for helsa?

Christina Gjestvang har spurt 250 nybegynnere på treningssentre om pluss og minus.

• Mål 1: Å få flere til å fortsette, fordi fysisk aktivitet bremser en rekke sykdommer.
• Mål 2: Å gjøre det lettere for deg å være én av de som klarer det.

– Det må være lystbetont! Og du må forberede deg på hvilke barrierer som kan stoppe deg. Da kommer du lettere videre, sier Gjestvang. I denne episoden har hun byttet fra programlederplass til gjestestol. Hun deler det hun har lært gjennom doktorgraden hun nylig fullførte, om trening og treningssentra.

Under 40 prosent av de som starter der, fortsetter å trene jevnlig. Gjestvang vil sette fart i flere, men hvor du finner denne farten, er slett ikke så viktig.

Episode 52: Bærekraftig idrett?

Bærekraft i idretten? Hva kan idretten selv gjøre? Klubber og utøvere kan ta tak, men smartere organisering fra toppen er også viktig.

Klimaendringene er en utfordring også for idretten, ikke bare fordi idretten selv setter sine miljøavtrykk, men også fordi klimaendringene gjør særlig vinteridrettene vanskeligere å drive. Derfor har idrettens selv en sterk interesse i å være en del av løsningen.

Selv om det er langt igjen, er idretten i gang på alle nivåer, fra strategier og tiltak mot fluor i skisporten til lokale dykkerklubber som plukker søppel mens de likevel driver idretten sin.

Men både forbund og klubber kan utnytte mange flere muligheter, fra smartere organisering til ressurser utenfor idretten.

Det sier Morten Renslo Sandvik og Chris Horbel i denne episoden av NIH-podden. De er henholdsvis idretts- og samfunnsforsker og førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH.

Episode 51: Kan du trene deg slank?

Trene deg ned i vekt? Nei, sier ekspertisen, kroppen fungerer ikke slik man har trodd. Men det finnes mange andre og mye viktigere grunner til å trene.

Du har sett dem: Påstander, teorier og reklamer om hvor effektiv du kan gå ned i vekt med ulike typer trening. Men stemmer det?

Ulf Ekelund, en av verdens mest siterte forskere innen fysisk aktivitet og helse. Han gir svar, om det siste man vet om trening, forbrenning og vekt.

Selm om omtrent 3/4 av energien går med til å holde kroppen i gang, bør det vel være mulig å brenne av litt ekstra på å være aktiv?

– Nei, en ny, stor studie viser at man bruker omtrent like mye energi som om man er inaktiv, fordi kroppen kompenserer for merforbruket ved å spare mer når man hviler. Men fortsatt er trening uhyre viktig for å leve sykdomsfritt lenge.

Episode 50: Idrettens fastlåste holdninger rundt annerledeshet

Hvor kroppsfullkommen eller ufullkommen er du egentlig? Innen idretten blir annerledeshet svært synlig, enten gjennom fastlåste holdninger rundt kjønn, proteser eller ulike kroppslige variasjoner. 

Idretten kan på den måten fungere som et forstørrelsesglass - den synliggjør hvordan annerledeshet forstås når konkurranselogikken blir utfordret av kropper som ikke så lett lar seg kategorisere.

Vi har olympiske leker for de fullkomne kroppene og paralympiske leker for de som er kroppsufullkomne. Problemet med disse motsetningene er at det å ha en funksjonsnedsettelse blir sett på som noe negativt, selv om idrettsutøveren opplever å ha det bra. Det sier Kristin Vindhol Evensen. Hun er gjest i NIH-podden og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

Episode 49: Tøyning har effekt

Tøye for å unngå å bli støl eller for å prestere bedre? Tøyning er viktigst for å få bedre bevegelighet, og det er viktig for livskvaliteten, særlig når du blir eldre.

Tøyning og ut-tøyning fungerer ganske annerledes enn de fleste tror, viser det seg.

Marie Moltubakk har forsket på hvordan muskulaturen virker og oppfører seg når den strekkes. Hun er klar: Tøyning har sine små fordeler både som oppvarming og ut-tøyning, men mest av alt for å øke bevegeligheten. Dersom det skal ha effekt bør det gjøres riktig. Det krever systematisk strekking over tid, samtidig er det enkelt, og du kan gjøre det overalt, også med kald muskulatur, forklarer hun.

Marie er gjest i denne episoden av NIH-podden. Hun har bakgrunn fra rytmisk sportsgymnastikk og tok doktorgraden sin på NIH på nettopp bevegelighet, bevegelighetstrening og tøyning.

Episode 48: Vurderinger i kroppsøving – hvorfor og hvordan?

Hvorfor og hvordan elever skal vurderes i faget kroppsøving er en diskusjon som gjennom flere læreplanreformer har vist seg å vekke stort engasjement, både fra lærere, elever og andre interesserte. Hva som skal vektlegges i vurderingen har endret seg i takt med utviklingen av kunnskapsløftet og nye læreplaner.

I dagens episode har vi besøk av førsteamanuensis ved NIH, Petter Erik Leirhaug, og universitetslektor ved NIH, Lars Harald Eide. De snakker om hvordan vurderingen vektlegges i dag, sammenlignet med tidligere.

Episode 47: Idrettsforskning og samarbeid om prestasjonsutvikling

Bak enhver norsk gullmedalje ligger det iherdig innsats fra idrettsutøvere og trenere – og flere år med forskningssamarbeid mellom Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole.

 

Samarbeidet handler i stor grad om å utvikle norske idrettsutøvere slik at de presterer enda bedre. Det skjer ofte gjennom anvendt forskning. For Olympiatoppen er denne forskningen spesielt interessant. Her fordyper man seg i spesifikke problemstillinger med den hensikt å finne løsninger på spørsmål som for eksempel idretten lurer på.  Med oss i studio har vi Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen, og NIH-professor Thomas Losnegard. De har gjestet NIH-podden for å snakke om samarbeidet mellom aktørene og hvordan de spiller hverandre gode.

Episode 46: Hvilke indre mekanismer påvirker din kondisjon?

Glem løpssteg, gode joggesko og ny treningstights. Det er de indre mekanismene som avgjør hvor god kondisjon du har. Kroppens maksimale evne til å ta opp og utnytte oksygen er en av de mest avgjørende faktorene for hvor rask du er i typiske kondisjonsidretter som løping, langrenn og sykling.

Dette er satt litt på spissen. Vi vet at teknikk har stor verdi når det gjelder prestasjon i ulike idretter. Men, når det gjelder de indre mekanismene så er det samspillet mellom blod, hjerte og muskulatur, og deres innvirkning på transport og utnyttelse av oksygenet som avgjør din og min kondisjon, eller det maksimale oksygenopptaket (VO2-max) som det kalles på fagspråket I denne episoden har vi fått besøk av Øyvind Skattebo. Han er postdoktor ved Norges idrettshøgskole og har forsket på hva som avgjør det maksimale oksygenopptaket i kroppen.

Episode 45: Mestring kan gi bedre helse

God helse er noe vi streber etter. Vi sykler til jobb, går på kafè med venner og spiser fisk til middag. Men, kan også mestring gi god helse?

Helse er komplekst, og vi tenker gjerne på det motsatte av sykdom: Helse handler om å holde seg frisk og unngå å bli syk. Og vi vet jo at fysisk og psykisk helse – som alle har – henger sammen og påvirker livskvaliteten på ulike måter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom». Men: Hva om vi kobler helse og mestring? Forskning viser at fysiologiske parametre som blodtrykk, kolesterol, og blodsukker påvirkes positivt hos mennesker som definerer seg selv som «mestrende».

Forskerne Victoria Telle Hjellset og Gro Rugseth er opptatt av hvordan helsebegrepet henger sammen med de fysiologiske og psykologiske mekanismene hos oss mennesker. De har doktorgrad i henholdsvis stress, mestring og atferdsendring, og helsevitenskap, og i denne NIH-podden snakker de om helse og betydningen av mestring hos friske og syke mennesker. Og om konsekvensene av ulike politiske oppfatninger av helsebegrepet.