NIH-podden

Trene deg ned i vekt? Nei, sier ekspertisen, kroppen fungerer ikke slik man har trodd. Men det finnes mange andre og mye viktigere grunner til å trene.

Du har sett dem: Påstander, teorier og reklamer om hvor effektiv du kan gå ned i vekt med ulike typer trening. Men stemmer det?

Ulf Ekelund, en av verdens mest siterte forskere innen fysisk aktivitet og helse. Han gir svar, om det siste man vet om trening, forbrenning og vekt.

Selm om omtrent 3/4 av energien går med til å holde kroppen i gang, bør det vel være mulig å brenne av litt ekstra på å være aktiv?

– Nei, en ny, stor studie viser at man bruker omtrent like mye energi som om man er inaktiv, fordi kroppen kompenserer for merforbruket ved å spare mer når man hviler. Men fortsatt er trening uhyre viktig for å leve sykdomsfritt lenge.

Hvor kroppsfullkommen eller ufullkommen er du egentlig? Innen idretten blir annerledeshet svært synlig, enten gjennom fastlåste holdninger rundt kjønn, proteser eller ulike kroppslige variasjoner. 

Idretten kan på den måten fungere som et forstørrelsesglass - den synliggjør hvordan annerledeshet forstås når konkurranselogikken blir utfordret av kropper som ikke så lett lar seg kategorisere.

Vi har olympiske leker for de fullkomne kroppene og paralympiske leker for de som er kroppsufullkomne. Problemet med disse motsetningene er at det å ha en funksjonsnedsettelse blir sett på som noe negativt, selv om idrettsutøveren opplever å ha det bra. Det sier Kristin Vindhol Evensen. Hun er gjest i NIH-podden og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

Tøye for å unngå å bli støl eller for å prestere bedre? Tøyning er viktigst for å få bedre bevegelighet, og det er viktig for livskvaliteten, særlig når du blir eldre.

Tøyning og ut-tøyning fungerer ganske annerledes enn de fleste tror, viser det seg.

Marie Moltubakk har forsket på hvordan muskulaturen virker og oppfører seg når den strekkes. Hun er klar: Tøyning har sine små fordeler både som oppvarming og ut-tøyning, men mest av alt for å øke bevegeligheten. Dersom det skal ha effekt bør det gjøres riktig. Det krever systematisk strekking over tid, samtidig er det enkelt, og du kan gjøre det overalt, også med kald muskulatur, forklarer hun.

Marie er gjest i denne episoden av NIH-podden. Hun har bakgrunn fra rytmisk sportsgymnastikk og tok doktorgraden sin på NIH på nettopp bevegelighet, bevegelighetstrening og tøyning.

Hvorfor og hvordan elever skal vurderes i faget kroppsøving er en diskusjon som gjennom flere læreplanreformer har vist seg å vekke stort engasjement, både fra lærere, elever og andre interesserte. Hva som skal vektlegges i vurderingen har endret seg i takt med utviklingen av kunnskapsløftet og nye læreplaner.

I dagens episode har vi besøk av førsteamanuensis ved NIH, Petter Erik Leirhaug, og universitetslektor ved NIH, Lars Harald Eide. De snakker om hvordan vurderingen vektlegges i dag, sammenlignet med tidligere.

Bak enhver norsk gullmedalje ligger det iherdig innsats fra idrettsutøvere og trenere – og flere år med forskningssamarbeid mellom Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole.

 

Samarbeidet handler i stor grad om å utvikle norske idrettsutøvere slik at de presterer enda bedre. Det skjer ofte gjennom anvendt forskning. For Olympiatoppen er denne forskningen spesielt interessant. Her fordyper man seg i spesifikke problemstillinger med den hensikt å finne løsninger på spørsmål som for eksempel idretten lurer på.  Med oss i studio har vi Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen, og NIH-professor Thomas Losnegard. De har gjestet NIH-podden for å snakke om samarbeidet mellom aktørene og hvordan de spiller hverandre gode.

Glem løpssteg, gode joggesko og ny treningstights. Det er de indre mekanismene som avgjør hvor god kondisjon du har. Kroppens maksimale evne til å ta opp og utnytte oksygen er en av de mest avgjørende faktorene for hvor rask du er i typiske kondisjonsidretter som løping, langrenn og sykling.

Dette er satt litt på spissen. Vi vet at teknikk har stor verdi når det gjelder prestasjon i ulike idretter. Men, når det gjelder de indre mekanismene så er det samspillet mellom blod, hjerte og muskulatur, og deres innvirkning på transport og utnyttelse av oksygenet som avgjør din og min kondisjon, eller det maksimale oksygenopptaket (VO2-max) som det kalles på fagspråket I denne episoden har vi fått besøk av Øyvind Skattebo. Han er postdoktor ved Norges idrettshøgskole og har forsket på hva som avgjør det maksimale oksygenopptaket i kroppen.

God helse er noe vi streber etter. Vi sykler til jobb, går på kafè med venner og spiser fisk til middag. Men, kan også mestring gi god helse?

Helse er komplekst, og vi tenker gjerne på det motsatte av sykdom: Helse handler om å holde seg frisk og unngå å bli syk. Og vi vet jo at fysisk og psykisk helse – som alle har – henger sammen og påvirker livskvaliteten på ulike måter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom». Men: Hva om vi kobler helse og mestring? Forskning viser at fysiologiske parametre som blodtrykk, kolesterol, og blodsukker påvirkes positivt hos mennesker som definerer seg selv som «mestrende».

Forskerne Victoria Telle Hjellset og Gro Rugseth er opptatt av hvordan helsebegrepet henger sammen med de fysiologiske og psykologiske mekanismene hos oss mennesker. De har doktorgrad i henholdsvis stress, mestring og atferdsendring, og helsevitenskap, og i denne NIH-podden snakker de om helse og betydningen av mestring hos friske og syke mennesker. Og om konsekvensene av ulike politiske oppfatninger av helsebegrepet.

Han har alltid vært sprek. I tillegg forsker han på fysisk aktivitet og helse. Men, etter å ha følt koronaviruset på kroppen, måtte professor ved NIH, Sigmund Alfred Anderssen, gi opp.  

Nærmere fem millioner mennesker har dødd på verdensbasis som følge av koronaviruset. Flertallet av de som blir smittet blir heldigvis friske. Men, hvor friske blir de, og hvor alvorlig er egentlig langtidsvirkningene av korona? 

Sammen med lege og infeksjonsmedisiner ved Oslo Universitetssykehus, Arne Søraas, forteller han om sine opplevelser – og sin kunnskap – knyttet til langtidseffektene av covid-19 hos mennesker med milde symptomer, altså de som aldri ble så syke at de ble lagt inn. 

Svaret er ja, men det kommer an på, og det har mest for seg om du er blant de ivrigste. Og om du har litt tålmodighet.

Er du mosjonisten som allerede trener flittig, men gjerne vil prestere litt bedre, kan du like gjerne lære deg et par begreper: Utnyttelsesgrad og arbeidsøkonomi. De to faktorene, i tillegg til maksimalt O2-opptak, er avgjørende for hvor godt du presterer i kondisjonsidretter – som sykling og langdistanseløp.

Olav Vikmoen er post-dok ved Institutt for fysisk prestasjonsevne og dagens gjest i NIH-podden. Han har forsket spesielt på hvordan nettopp styrketrening kan påvirke prestasjonsevnen ved sykling og langdistanseløp.

Her forteller han mer om hvordan styrketrening økte sykkelprestasjonen hos utøverne som var med i studien med ca 7 prosent, og at denne økte prestasjonen nettopp skyldtes forbedret arbeidsøkonomi og utnyttelsesgrad. Løpe-prestasjonene deres ble bare forbedret i enkelte tester.

Og han forklarer hvor avgjørende det er å gjøre styrketreningen riktig – og holde det gående lenge nok – om man skal få noen effekt. Han forklarer også hvorfor det er riktigere å snakke om idretter som sykling og langdistanseløp som kondisjonsidretter, siden utholdenhet er et upresist begrep.

 

Forskning fra NIH viser at koffein gir god effekt for å bedre utholdenheten. Om ikke kaffekoppen blir med deg på selve treningsturen, så kan du i alle fall vurdere å nyte noen dråper før du knytter skolissene eller spenner fast langrennsskiene.

Koffein reduserer opplevelsen av smerte og anstrengelse under aktiviteten. Idrettsutøveren kan dermed opprettholde en høyere intensitet og prestere lenger. Tidligere doktorgradsstipendiat ved NIH, nå landslagstrener for det britiske langrennslandslaget for herrer, Hans Kristian Stadheim, er dagens gjest. Han snakker om koffein hos både eliteutøvere og mosjonister, og om den eventuelle helserisikoen knyttet til inntak av store mengder koffein.